Historien om Fredtun

Lær mer om historien til Fredtun, fra 20-tallet frem til i dag.

Tomten

«Navnet Fredtun

I referater fra 1919/1920, står det kort: Tomta fikk navnet FRIDTUN, senere FREDTUN. Hvorfor det navnet? Ut fra historien gjetter vi at grunnen var minst en av disse:

• Tidsbilde er straks etter slutten på 1. verdenskrig i 1918, og alle hadde sikkert et ønske om fredelige tider framover.

• Stedet lå i idylliske Fredriksvern, som endret navn til Stavern i 1930. Var det i tanken om navnet Fredtun?

• Man ønsket sikkert også et sted med Fred som en viktig verdi videre på livsveien.

• Og helt sikkert var det et sterkt ønske om at Guds fred skulle få hvile over stedet.

Fredtun ble et signalord, et varemerke for en god folkehøyskole. Navne-endringen i 2011 gjør det nok lettere å «selge» skolen og skolens budskap til nye generasjoner. Likevel er det mange som fortsatt bærer ærestittelen «Fredtuner» med stolthet!»

(Utdrag fra jubileumsboka)
Kjøp den hos Bokasin.no: Jubileumsboka

20-tallet

«Det var uferdig over alt, men enda hadde det vært elever der noen dager. De lengst nordfra, Marie Nygård, Anna Medby Eriksen og, ja, det skal ikke nevnes for mange navn. Men de kom i god tid, og ble gående å vente. Marie hadde forresten ventet i tre år på at Fredtun skulle bli ferdig!

De første vi møtte var byggekarene: Tidemann Johansen, Tarald Moen og Aanon Solberg. De sang og jobbet! Veldig hyggelig med dem. Jobbingen fortsatte lenge etter at skolen var startet. Værelsene var for det meste ferdige, men ikke salene. Vann måtte vi kjøre. Martin Nalum greide den jobben, Jens Flekke kjørte også mye når det trengtes.»

30-tallet

«I 1936 skriver skolestyrer og redaktør Solberg i Budbæreren: «Fredtun ligger sentralt – og særlig nå i bilenes tidsalder er adkomsten lett og forholdsvis billig. Det viser seg å være en ideell stevneplass, for sommerleirer og ungdomsstevner. Alt i alt arbeider den forståelse seg inn at Fredtun er et sentrum.
Jeg vil betegne tiden fra høsten 1937 som en ny fase. Første akt,

til nå, var full av famlende forsøk, en del motstand, en rekke erfaringer, rike opplevelser – annen akt går inn med håp».»

40-tallet

«Forfatteren Alfred Hauge, var Fredtunlærer under krigen. Han forteller om da hesten på Enigheten, Gamle Blesen, måtte slaktes: «Dei hadde hjarta til å slå eit gamalt dyr i hel, når han ikkje greide meir, men gjera han om i kjøtkake, – nei så djupt kan ikkje mennesket falla. Men Blesen blei avhenda. Til skulen. Og av skulen fekk vi lærarheimane vår tilmålte del og vel så det, og vi laga karbonader, om lag eit hestelass. Lenge varde dei og godt gjorde dei».»

50-tallet

Fagene i folkehøyskolen, også på Fredtun, var fra 1945 til midten av 1970 åra tilnærmet som i realskolen. På planen sto foredragstimer i historie, litteratur, psykologi, troslære og etikk. Valgfag, studiegrupper, skoleturer i Norge og gjestebesøk utenfra av sangere, musikere, forfattere og kunstnere hørte med til undervisningen. Alle stilte opp i skolekoret. Internatliv, hvor en ble godt kjent med andre unge, felles måltider, møtesamlinger, morgenandakter, huslydkvelder og festsamvær, gjorde dagene travle og innholdsrike. Ofte kunne sanggrupper fra skolen besøke foreninger, kirker og institusjoner i nærmiljøet. Fredtun ble et samlingspunkt for mange og skapte verdier for livet. Gjennomgangstonen fra elever var ofte: «Den beste vinteren i mitt liv».

60-tallet

«1960-årene startet med at fjernsynet ble innført i Norge. NRK sto for sendingene som skulle virke demokratiserende og knytte nordmenn tettere sammen; -gjennom nyheter, debatter, kulturopplevelser og tradisjonell underholdning. Kristne miljøer var skeptiske, noe som gjorde at mange av 60-tallets Fredtunelever ikke hadde noe forhold til TV-mediet. Fredtun gikk til innkjøp av TV før VM i Oslo i 1966; men elevene måtte akseptere en viss sensur de første årene, for eksempel når det gjaldt en del av tidens musikk.»

70-tallet

«I løpet av 1970-tallet forsvant mye av det kulturelle skillet mellom kristne miljøer og samtidskulturen. Kristen ungdom fikk mange av de samme impulsene som resten av norsk ungdom. Dette skyldtes massemedier, lengre skolegang og mer kontakt generelt mellom kristne og ikke-kristne miljøer. Nye lærere som kom til Fredtun mot slutten av ti-året var
selv ektefødte 68-ere, og ble med på å tilrettelegge for en mer dialogbasert skolehverdag i skolemiljøet. Dermed ble vel bare Grundtvigs folkehøyskolepedagogikk mer tydelig. Og Fredtun ble ikke en dårligere folkehøyskole av det!»

80-tallet

 «Fredtunflokken sto på vestsiden av Berlinmuren, våren 1988. Her var det hengt opp kors til minne om dem som hadde mistet livet under forsøk på å krysse muren. Kvelden før hadde vi stått på den andre siden av Brandenburger Tor, sammen med Øst-berlinere som sto ved muren og signaliserte til slektninger i vest. Mens vi, senere

på kvelden, kunne returnere til den «Den frie verden». Det
er vanskelig å komme tettere innpå effekten av Den kalde krigen enn akkurat der, og akkurat da! Så hva var mer naturlig dagen etterpå, ved minnekorsene over døde flyktninger, at Fredtunkoret stilte opp og sang «Freedom is coming» av full hals? De hørte det nok på den andre siden også. Det var i hvert fall meningen.»

90-tallet

Tre nye linjer dukket opp tidlig på 90-tallet! Tore Vågen kom fra Kenya i 1991 og startet opp Solidaritetslinja i 1992. Da han fikk to års permisjon for å drive nødhjelp i Kenya i 1996, fikk Fredtun gleden av å ansette Sandnes-gutten Øivind Egeland som hovedlærer på Solidaritetslinja. Med ham fikk skolen også en fantastisk tegner, en dyktig sanger og en skarpskodd ornitolog på kjøpet. Det var lett å lage valgfagplaner med sånne folk! Bilde, Form og Farge (BFF) startet samtidig. Her var vi så heldig å få Mari Braut som lærer. Dermed fikk skolen en flink og sosial person som kunne fylle mange roller, både innen kunstfag, teorifag, musikk og skolens kristne aktiviteter.

2000-tallet

«Tiåret skulle komme til å by på et generasjonsskifte. Gjennomsnittsalderen i lærerpersonalet
sank en god del i løpet av tiåret.

Rent fysisk fikk skolen i 2009 et nytt internatbygg m/teateravdeling, delvis finansiert gjennom midler fra eiendomssalg i Frikirken. Bjørn Angell, Tore Stensrød, Osvald Bakke og Svenn Helge Furfjord satt i byggekomiteen. De kom til å utgjøre byggekomite for flere store prosjekter i tiåret som fulgte, og har nedlagt en formidabel innsats for skolens fysiske miljø.»

 

Jubileumsboka 1921-2021

Fredtun fylte 100 år den 9. januar 2021! Boka er en dokumentasjon av det som har foregått på skolen gjennom alle disse årene, fordelt på hvert enkelt tiår.  Les hvordan elevene opplevde det til enhver tid og hvordan viktige trekk i samfunnsutviklingen påvirket både skolen og elevene.

Fredtun Jubileumsboka

Bli en Fredtunvenn nå!

Hold deg orientert om hva som skjer på skolen. Finn gamle venner, se på gamle bilder, motta nyhetsbrev og invitasjoner!
Bli en FredtunvennGi en jubileumsgave